|
|
 |
 |
| |  |
| |  |
| |  |
| |  |
| |  |
| |
Mikael Wiehe måtte omdefinere seg etter Utøya |
||
Diktaturet i Øst-Europa gjorde det umulig å kalle seg kommunist. Etter massakren på Utøya, fungerte heller ikke venstreekstremist. Hva er Mikael Wiehe nå? Lørdag opptrådte han i Oslo med Hoola Bandoola Band, et gjenhør med Sveriges store politiske rockehelter på 1970-tallet. – Hva har erfaringen gjort med deg og tekstene dine? – Jeg kaller meg ikke kommunist lenger. Jeg står fast på kommunismens idé om at flertallet skal ha makt politisk og økonomisk. Men i Øst-Europa har kommunismen med sitt diktatur vært en katastrofe både politisk og økonomisk. Man lærer av historien, og erfaringene. Inntil nylig likte jeg å kalle meg venstreekstremist, i stedet for kommunist. Etter Utøya er det også blitt helt umulig. Forbilledlig demokratiske. Sulten etter flyturen over kjølen har Wiehe satt tennene en altfor seig biff på Bristol i Oslo. Innimellom en munnfull tyggearbeid, sier han likevel han er både imponert og rørt – over hvordan Norge har taklet katastrofen den 22. juli. – Dere har stått opp for demokratiet. For noen kan det nok virke litt romantisk etter det som skjedde, men jeg synes det er forbilledlig. Jeg har måttet omdefinere hvem jeg er: Fra venstreekstremist til demokratisk venstremann. Det vil nok komme til uttrykk i sangene jeg skal skrive framover. Wiehe tygger på ordet ekstremisme. Det virker være like vondt å fordøye som skosålekjøttet. – Ekstremisme er ekstremt farlig, fordi ekstremister ofte tror de er i sin fulle rett til å bruke alle midler for å utrydde sine motstandere. De vil hevde de har rett, mens alle andre tar feil. De forstår ikke andres tanker, bare enn sine egne. Det er en alvorlig brist på forståelse og kunnskap. Høyrekstremister vil utrydde alle fargede. Kristne ekstremister alle muslimer. Vil påvirke verden. – Hvorfor blir noen slik? – De er redd for straff og utstøtelse fra gruppen med meningsfeller. Den gruppen kan også være på nettet, slik det virker som har har vært tilfelle med den norske massemorderen. – Det er lett å føle hat til slike mennesker? – Ja, noen vil også demonisere dem. Det Anders Behring Breivik har gjort er grusomt og forkastelig. Men hvis blindt hat fortrenger evnen til å forstå hvorfor ekstremister har blitt som de har blitt, risikerer vi selv å bli ekstremister. Dét er det ikke verdt. – Hva slags menneske ønsker du å være? – Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en dyp erkjennelse av at jeg er et menneske i verden. At det som hender der også hender meg, og at det som hender meg påvirker verden. Men jeg har lært mye underveis. Hatt en utvikling som har vært en kombinasjon av erfaring og mot. Når man er yngre har man i beste fall mot, og da kan ting bli unyansert. Rettferdighet viktigst. Alle visste at Hoola Bandoola Band på 1970-tallet var et politisk band langt ute på venstrefløyen. Wiehe mener de traff de en tidsperiode hvor unge mennesker hadde en ideologisk tro på at verden kunne forandres. For seks uker siden spilte Hoola Bandoola Band på Sveriges største rockefestival for 6000 mennesker. Bare en liten prosentdel var over 60 år. – Det kan se ut som generasjonen under, altså barna til våre første fans, fremdeles vil høre vårt budskap om rettferdighet. Det har alltid vært mitt anliggende, ikke minst etter de politiske omveltningene de siste 30 årene. Jeg har aldri vært partipolitisk engasjert, selv om mange har prøvd å utnytte meg på den måten. Mitt middel har alltid vært sangen. Ateist i salmeboka. Mikael Wiehe har vært ateist så lenge han kan huske. Likevel har han holdt flere kirkekonserter, og er også representert i den svenske salmeboka. Ofte har han samarbeidet med kristne, ikke minst prester, om ulike prosjekter. – Jeg er skeptisk til kirken som institusjon. Men jeg har sans for kristne som vil skape en himmel her på jorden. Tolerante mennesker som bryr seg om andre mennesker. Min morfar var aktiv i Det Svenske Misjonsforbundet, hvor han ledet et kor. Han var en slik tolerant kristen. – Hva slags reaksjoner har du fått på at du er i den svenske salmeboka? – Noen liker det, andre fatter ikke at en ateist kan være i ei salmebok. Jeg mener at tekster om kjærlighet og omsorg bør tåles i et kirkerom, uansett hva avsenderen måtte tro. Kanskje en sjel. – Kan du helt utelukke at du en gang vil tenke at det kanskje finnes en Gud likevel? – Jeg tror jeg kan utelukke det, ja. – Men du er ikke helt sikker? – For noen år siden leste jeg om en bok om barns nær-døden-opplevelser. Barn tuller ikke med slikt, så den gjorde inntrykk. Jeg husker jeg tenkte at vi kanskje har en sjel som lever videre? Så dét er ikke umulig. Men gud er for meg umulig. – Hvorfor det? – Jeg trenger ikke en gud jeg bør frykte, være redd, og som skal bedømme meg. – Hva med en Gud som er større enn deg selv, og som elsker deg? – Hele mitt liv er en anstrengelse for noe som er større enn meg selv. Jeg har mennesker rundt meg som elsker meg. – Har du aldri behov for en knagg å henge døden på? – Nei. Jeg skal dø som alle andre. Det er en realitet. Musikalsk er Mikael Wiehe mildt sagt vidtfavnende. 17 år gammel spilte han saksofon i et jazzorkester. Deretter begynte han å spille Simon & Garfunkel-pop sammen med broren Thomas. På senere soloplater er han innom de fleste sjangere. På den siste også hip hop. Spør du ham om favorittkomponist, er svaret enkelt: – Johan Sebastian Bach. Jeg er nysgjerrig på all musikk, jeg, sier Wiehe. Mikael Wiehe bodde i København til han var seks år. Da flyttet familien til Malmö, og han ble straks mobbet som «dansk skideröv». Som 17-åring ble han applaudert som lovende saksofonist i et jazzband. Det samme skjedde da han begynte å synge Simon & Garfunkel-pop med broren Thomas. Før han sammen med kameraten Björn Afzelius ga seg i kast med politisk progrock med Hoola Bandoola Band, som ble et av Sveriges mest populære band på 1970-tallet. – Musikken har gitt meg mange venner, og har vært mitt talerør både menneskelig og politisk. – Har budskapet dittr gått inn hos barna dine? – Det vet jeg ikke. De er voksne nå. Da de bodde hjemme, prøvde jeg å påvirke dem med ting jeg mente var viktig. Etter at de flyttet ut, har jeg fritt latt dem stake ut sin egen livsvei. Ingen foreldre bør oppdra sine voksne barn, bare støtte dem. Frigjøring fra foreldre er ekstremt viktig. I 2009 kom platen Sånger från en inställd skilsmässa. For første gang satte den erfarne sangeren den private døra på vidt gap. Han sang blant annet om smerten han kjente da «hans fru» var i ferd med å forlate ham til fordel for sin elsker. Før det altså ordnet seg til slutt. Mikael Wiehe 65 år. Gift, fem barn. Startet Hoola Bandoola Band i 1970. Er i sommer på gjenforeningsturné. Har siden 1978 gitt ut 24 soloalbum. Har fått to svenske Grammis-priser, Martin Luther King-prisen, Stig Sjøding-prisen, Evert Taube-stipendet og Cornelis Vreeswijk-stipendet. i 2007 ble han «Årets republikaner» i Sverige. Har samarbeidet med Björn Afzelius og Åge Aleksandersen. |
||
|
||
|
|
||
|
|
| | |
| | |
| | |
| | |
| | |
| |
