Jeg er en av dem som slaver på kong Keops pyramide.
Det er vi som jobber nede her ved foten.
I lange, varme dager går vi side ved side,
det er synd på de som ikke klarer kvoten.
Når du først er kommet hit,
blir du aldri mere fri.
Ikke ferdig her før de ligger der i jorda.
Men om kongen sies det at han er sønn av sola.
Bak høye barrikader og bak et tungt byråkrati
holder rikdommen fest i maktens saler.
Her finnes ingenting som truer, langt vekk er gatas bråk,
her er tankene og romma like svale.
Og om noen må gå
eller noen skal få,
finns det andre som kan kle seg opp som dommer.
Hit når aldri angstrop eller jammer.
Et folk som levde en gang, de ville bygge et tårn,
som skulle rekke helt opp til himmelen.
Men jo høyere de kom, med sine ord og sin rikdom,
jo lengre ned var det til de andre.
Det er som om det alltid, og blant alle slags folk
finnes noen som vil bygge pyramider
der de selv sitter øverst og har makta i sin hånd,
mens de som lever nedenfor de lider.
Men om de der oppe i det blå
ikke lengre kan forstå,
men forakter alle de som gir de mat
da skal pyramidene til slutt bli deres grav.
Annlaug Børsheim – fele
Kari Anne Drangsland – vokal, gitar
Marte Dæhlen – vokal
Magnus Helgesen – vaskebrett, vokal
Ståle Holgersen – mandolin
Alexander Lund – bass, kor, magnusorgel.
Gäst:
Anne Lise Frøkedal – keyboard
|
|
Keops pyramide. Norsk text: Albert og Elise